Vedboende sopp i boreal løvskog Hofton, Tom H. Artsgruppe




Дата канвертавання26.04.2016
Памер96.67 Kb.
Vedboende sopp i boreal løvskog
Hofton, Tom H.
Artsgruppe: Vedboende sopp knyttet til boreale løvtrær (osp, bjørk, rogn, gråor, hegg, Selje, Salix spp., tindved).
Arter:

Osp (21): Antrodia mellita, Antrodia pulvinascens, Artomyces pyxidatus, Bolbitius reticulatus, Ceriporiopsis niger, Conferticium ravum, Coriolopsis trogii, Gloeocystidiellum bisporum, Gloeocystidiellum clavuligerum, Gloiothele lactescens, Lentaria epichnoa, Multiclavula mucida, Perenniporia tenuis, Phlebia bresadolae, Pholiota albocrenulata, Pholiota populnea, Pleurotus calyptratus, Radulodon erikssonii, Sistotrema raduloides, Steccherinum oreophilum, Tyromyces vivii
Salix (7): Antrodia macra, Haploporus odorus, Hyphodontia efibulata, Hypocreopsis lichenoides, Phlebiella insperata, Steccherinum aridum, Trametes suaveolens
Tindved (1): Phellinus hippophaeicola
Bor. løv div. (12): Athelidium aurantiacum, Biscogniauxia nummularia, Candelabrochaete septocystidia, Ceriporiopsis pannocincta, Fibriciellum silvae-ryae, Gloiodon strigosus, Hericium coralloides, Hyphoderma mutatum, Mycoaciella bispora, Phanerochaete jose-ferreirae, Protomerulius caryae, Vararia ochroleuca
Løvtrær gen. (26): Antrodiella americana, Baeospora myriadophylla, Ceriporia excelsa, Dentipellis fragilis, Henningsomyces puber, Hyphoderma griseoflavescens, Hyphoderma guttuliferum, Hyphoderma medioburiense, Hyphoderma subclavigerum, Hyphodontia gossypina, Hyphodontia spathulata, Hypochnicium polonense, Junghuhnia lacera, Leifia flabelliradiata, Lentinellus vulpinus, Lindtneria chordulata, Mycoacia aurea, Mycoacia fuscoatra, Perenniporia narymica, Phanerochaete deflectens, Pleurotus cornucopiae, Pluteus romellii, Porostereum spadiceum, Scytinostroma galactinum, Tyromyces fissilis, Tyromyces kmetii
Løv-bar gen. (14): Asterostroma laxum, Ceriporiopsis subvermispora, Hyphoderma deviatum, Hyphoderma orphanellum, Hyphodontia alienata, Hyphodontia nespori, Kavinia alboviridis, Lentaria byssiseda, Metulodontia nivea, Skeletocutis alutacea, Steccherinum litschaueri, Steccherinum subcrinale, Subulicium rallum, Trechispora candidissima
Kategorier: NT, VU, EN, CR + DD (kategorier for enkeltarter: se Brandrud et al. 2006). Artsutvalget er de artene som har sin hovedtilknytning til boreale løvtrær. I tillegg kommer 23 løvtre-generalister som er mer eller mindre indifferente mht treslag, og 14 generalister som forekommer på både bar- og løvtrær (disse er ikke behandlet i analysene).

Kategori

CR

EN

VU

NT

DD

Totalt

Osp




2

7

8

4

21

Salix




2

1

2

2

7

Tindved










1




1

Boreale løvtrær div

1

2




3

6

12

Boreale løvtrær total

1

6

8

14

12

41

Løvtrær indifferent




1

9

7

9

26

Tot

1

7

17

21

21

67



Habitat (landskapselement): xxxxx
Naturtyper: F05 Gråor-heggeskog, F07 Gammel lauvskog, F13 Rik blandingsskog i lavlandet, er viktigst. I tillegg F01 Rik edellauvskog, F02 Gammel fattig edellauvskog, F03 Kalkskog, F04 Bjørkeskog med høgstauder, F06 Rik sumpskog, F09 Bekkekløfter.
Beskrivelse: De fleste artene er saprotrofer (nedbrytere) av død ved (i hovedsak læger, færre på gadd og høgstubber), i tillegg én parasitt på levende trær (nordlig aniskjuke Haploporus odorus). Poresopp (kjuker) og barksopp dominerer, men det er også enkelte korallpiggsopp, fingersopp, skivesopp og kullsopp. Artene har ulik økologisk preferanse og toleranse mht klima (både makro- og lokalklima), vegetasjonstype/rikhet, skogstruktur/påvirkningsgrad/kontinuitet, osv.
En hovedfaktor er tilknytning til ulike treslag. Av de totalt 41 artene som har hovedtilknytning til boreale løvtrær, kan man skille ut flere undergrupper. Den største utgjøres av ospearter (21). 7 arter har hovedtilknytning til Salix spp. (selje og vier-arter). 1 art (Phellinus hippophaeicola) er knyttet utelukkende til tindved. En ”samlegruppe” av 12 boreale løvtrearter inkluderer arter som ikke har hovedtilknytning til enkelttreslag. Men for mange av disse er osp viktig, dernest bjørk, og det inngår også enkeltarter knyttet til hegg. I tillegg kommer 26 arter som er løvtre-generalister, dvs de viser stor grad av indifferens mht løvtreslag, og mange finnes like gjerne på edelløvtrær som på boreale løvtrær. For mange av disse synes imidlertid alm, hassel og osp å være viktige treslag. Osp skiller seg ut blant de boreale løvtrærne, og treslaget spiller en viktig rolle for betydelig flere enn de 21 artene som her er tilordnet som ”rene” ospearter. Derimot er få rødlistede vedboende sopp obligat eller i hovedsak knyttet til rogn, bjørk og gråor. Svært få rødlistearter går opp i fjellbjørkeskogen (dels fordi artsmangfoldet er klart fattigere der, dels fordi slike arter vurderes som å ha gode og livskraftige populasjoner).
I tillegg til treslag, spiller en rekke andre faktorer stor rolle for hvilke arter som kan finnes på den døde veden: vertstreets veksthastighet, alder ved død, dødsårsak, lokalklima, dimensjon, nedbrytningsgrad, hvilke arter som først etablerer seg på det nydøde treet, etc (Renvall 1995, De Jong et al. 2004). Mange løvtrearter er knyttet til grove læger i midlere nedbrytningsstadier, men på osp synes det å være størst diversitet på sterkere nedbrutte læger (Andersen 1997), og på gråor er det liten forskjell gjennom nedbrytningsforløpet (omtrent like mange arter på ferske, middels og sterkt nedbrutt død ved) (Kauserud 1995). Ganske mange løvtre-vedsopp er også knyttet til død ved av mindre dimensjoner. I motsetning til edelløvskogsarter synes imidlertid nedfalne greiner å ha liten viktighet for arter knyttet til boreale løvtrær. Se for øvrig Bendiksen et al. 2008.
Typiske karakteristika for lite påvirket skog er bl.a. store mengder død ved, stor variasjon i kvalitet av død ved (dimensjon, nedbrytningsgrad, dødsårsak etc.), og høy kontinuitet i død ved (dvs de ulike dødved-kvalitetene har forekommet innen et gitt areal over lang tid). Diversitet og frekvens av vedboende sopp er klart korrelerte med slike parametre. Det er fortsatt store usikkerheter knyttet til mange arters økologiske krav og krav til skogtilstand/påvirkningsgrad. Mens en del arter ser ut til å ha både god spredning- og etableringsevne (og dermed kan utnytte død ved ”overalt”), viser mange arter en mer eller mindre klar tilknytning til gammel naturskog. En del arter synes også å være sårbare for fragmenteringseffekter (når andelen passelig habitat i et landskap kommer under en gitt grense) (dokumentert for barskogsarter; se bl.a. Lindgren 2001, Penttilä 2004, Stokland & Kauserud 2003).
De fleste artene er rødlistet fordi de viser mer eller mindre klar tilknytning til elementer og egenskaper typiske for gammel skog, og derfor antas å ha hatt populasjonsnedgang (A- og C-kriterie-arter). Noen er rødlistet utelukkende på bakgrunn av liten populasjonssstørrelse, uavhengig av evt. tilknytning til gammel skog eller populasjonsnedgang (D-kriterie-arter).
Utbredelse: Rødlistede vedboende sopp knyttet til boreale løvtrær finnes over hele landet. Det er imidlertid store regionale forskjeller både mht artsantall og de ulike treslagenes betydning. Generelt er Østlandet og Nord-Vestlandet viktigst, mens sørlige deler av Vestlandet og indre Midt-Norge synes å være minst viktige. En god del arter har sørlig-sørøstlig eller østlig utbredelsesmønster, mens bare noen få arter har vestlige eller nordlige trekk.
Ospeartene (som utgjør et stort flertall av funnene i vårt tallmateriale (740 av 946) har klart tyngdepunkt til Østlandet sør for Mjøsa (særlig sørboreal og boreonemoral sone i Buskerud, Telemark og Aust-Agder), i mindre grad midtre-indre Sogn og Møre og Romsdal. Deler av Buskerud og Telemark skiller seg ut som de viktigste distriktene for vedboende sopp knyttet til osp.
Arter tilknyttet andre treslag viser en jevnere fordeling, med generelt større tyngdepunkt litt lenger inn i landet og i nord enn for ospearter. Mange funn er fra sør- og mellomboreal sone på Østlandet, men det er også en del funn i Møre og Romsdal, og spredte funn gjennom Midt- og Nord-Norge. Troms er underrepresentert i vårt materiale (data mangler i Artskart), her er flere arter knyttet til rike løvskogsmiljøer langs vassdragene.
For arter knyttet til Salix skiller Midt-Østerdal (Hedmark) og Telemark seg ut, men det er også en del funn spredt gjennom hele Østlandet og i Møre og Romsdal. Over halvparten av disse funnene er nordlig aniskjuke Haploporus odorus.
Påvirkning: Truslene mot løvskogsartene er sammensatt. Klart viktigst er skogbruk, både i form av hogst av løv- og blandingsskogsbestander, og rydding av løvtrær for å begunstige gran. En viktig tilleggstrussel er vedhogst, som lokalt kan være omfattende, og framtidig økt satsing på biobrensel utgjør en betydelig framtidig trussel mot mange arter. Mange steder har også store bestander av hjortevilt (elg og hjort) negative effekter på løvtrærne, særlig på osp, selje og rogn (særlig på foryngelse, men også barkgnag på større trær). Andre trusler er ulike typer inngrep i kantsoner med løvtrær (spesielt langs vassdrag), bl.a. veiutbygging og flomforebyggende tiltak. For eksempel ble det etter ”Veslofsen” i Østerdalen i 1995 gjort store inngrep i flommarks- og kantsonemiljøer.
På den annen side fører gjengroing i kulturlandskapet og redusert beitetrykk i en del distrikter til at løvskogsmiljøer nyetableres, og en del løvskog med gamle, grove trær og død ved har oppstått på denne måten. Erfaringsmessig er imidlertid slik skog ofte fattig på rødlistearter.
Info fra baser: Norsk soppdatabase (NSD) (Larsson et al. 2009) har relativt oppdatert og god informasjon om forekomster av de fleste artene, noe som videre gjenfinnes i GBIF Norge og Artskart.
Kunnskapsst.: Poresopp (kjuker) har stått sentralt i biomangfold-kartlegging i skog de siste ca 15 årene, og gruppa er etter hvert generelt godt studert i Norge. Det er vesentlig større kunnskapshull mht de mer anonyme og vanskelig bestembare barksoppene, både mht. utbredelse, økologi og antall forekomster. Dette gjenspeiles da også på rødlistene, der det blant poresopp bare er et fåtall DD (14)- og NE-arter, mens det blant barksoppene er mange slike (64 DD-arter) (tallene gjelder alle pore- og barksopp i rødlista).
Verneform: De aller fleste av forekomstene i verneområder er i naturreservater, men det er også noen i nasjonalparker og landskapsvernområder. Landskapsvernområder gir for øvrig gjerne dårlig beskyttelse for vedboende sopp, siden skogbruk normalt er tillatt i denne typen verneområder.
Vernedekning: Av de 41 aktuelle artene, er det datagrunnlag for å behandle 34 i tallanalysene her, fordelt på 976 funn. Av disse er 237 (24 %) gjort innenfor verneområder, mens 739 (76 %) er gjort utenfor verneområder. Mht. fordeling på rødlistekategorier ligger verneandelen på 18-33% (lavest for EN, høyest for CR). For ospearter ligger vernedekning på 25 % (186 av 740 funn), for Salix-arter 15 % (13 av 86 funn), og for indifferente arter 25 % (38 av 150 funn). De to ospeartene Antrodia pulvinascens (159 funn, hvorav 41 i verneområder) og Artomyces pyxidatus (352 funn, hvorav 84 i verneområder) er de klart mest tallrike.
Tallmaterialet vi har hatt til rådighet forteller at 7 arter ikke er fanget opp i verneområder: Ceriporiopsis pannocincta, Gloeocystidiellum bisporum, Hyphodontia efibulata, Mycoaciella bispora, Protomerulius caryae, Steccherinum aridum, Tyromyces vivii. En grundigere sjekk avdekker imidlertid at C. pannocincta er funnet i 4 verneområder (av totalt 13 funn).
Tallmaterialet gir trolig et noe skjevt bilde, idet reell andel som er fanget opp i verneområder antas å være lavere enn 24 %. Datamaterialet har viktige feilkilder som påvirker resultatene - bl.a. flere/mange registreringer av samme art i samme område (gjelder særlig en del verneområder, som dermed blir overrepresentert), en del verneområder har vært gjenstand for grundigere undersøkelser enn mange ikke-vernete områder, dårlig koordinatfesting av funn, feilbestemmelser, manglende oppdatering av Artskart, store mengder funndata som ennå ikke ligger i databasene. Foreløpig er usikkerhetene i datagrunnlaget vi har hatt til rådighet for store til at det er mulig å gjøre kvantitative analyser (og dermed trekke klare konklusjoner basert på disse) med akseptabel grad av sikkerhet, og det kreves bedre kvalitetssikring i grunnlagsdataene før de er egnet til slike analyser. Imidlertid kan de brukes som en del av grunnlaget for ”ekspertvurderingene”, og de kan også gi en pekepinn på ulikhetene i grad av vernedekning mellom artsgruppene.
Datagrunnlaget antyder ”mindre god” vernedekning av vedboende sopp i boreal løvskog. Skogvernarbeidet de siste 10-15 årene har hatt sterkt fokus på å fange opp områder med liten grad av påvirkning, mye død ved og kontinuitet i død ved. Kombinert med at mange vedboende sopp opptrer klumpet på gode lokaliteter (hotspots), har dette ført til at ganske mange forekomster av en del arter er fanget opp i verneområder. Arter knyttet til Salix skiller seg ut som dårligst fanget opp, først og fremst pga dårlig vernedekning av rike flommarksskoger og sumpskoger i lavlandet på Østlandet.
Sammenstilling: Habitatutbredelse1: 1=sjelden/sporadisk, 2=mindre vanlig, 3=vanlig utbredt, 4=meget vanlig - utbredt

Påvirkning: 1=sterkt påvirket, 2=sterkt til middels, 3=middels, 4=middels til lite

Artens forekomst: 1=sjelden/sporadisk, 2=mindre vanlig, 3=vanlig utbredt, 4=meget vanlig - utbredt

Vernedekning (relativ i forhold til utbredelse): 0=svært liten eller ingen inndekning, 1=1-5 % av sannsynlig antall forekomster med høy verdi er vernet, 2= 5-20 % er vernet, 3= >20 % er vernet av kjente forekomster med høy verdi

Udekket vernebehov: 1=stort, 2=middels stort, 3=lavt

FYLKE

Øs

Os/Ak

He

Op

Bu

Ve

Te

Aa

Va

Ro

Ho

Sf

Mr

St

Nt

No

Tr

Fi

TOT

Habitatutbredelse

1

2

2

2

3

2

3

3

2

2

2

3

3

2

2

3

3

2

3

Påvirkning habitat

1

1

1

1

1

1

2

2

2

2

2

2

2

2

2

3

2

3

2

Artenes forekomst

1

2

2

2

3

3

3

3

2

1

1

2

2

1

1

2

2

1

3

Vernedekning

2

2

2

2

2

2

2

2

2

2

2

2

2

2

3

3

2

2

2

Udekket vernebehov

3

2

1

2

1

2

1

1

2

3

3

2

1

3

3

3

1

2

2

Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget for vedboende sopp i Norge er ganske godt. Datagrunnlaget mht de kvantitative analysene har imidlertid store usikkerheter. Vernedekning for vedboende sopp knyttet til boreal løvskog vurderes samlet sett som mindre god. Spesielt arter knyttet til Salix (selje og vier-arter) er dårlig dekket opp.
For å bedre dekningsgraden mht vern av artsgruppa vil det være viktig å fokusere generelt på vern av artsrike miljøer med betydelige ansamlinger av rødlistearter. Spesielt viktig er det å fange opp gammel ospeskog og blandingsskog med mye osp (siden osp er et nøkkeltreslag for mange arter, også av ikke-vertsspesifikke arter), særlig i sørboreal og boreonemoral sone på Østlandet (spesielt i fylkene Buskerud, Telemark, Aust-Agder) og på Nord-Vestlandet. For å bedre dekningen for Salix-tilknyttede arter bør man ha særlig fokus på flommarksskog, løvrik sumpskog og andre våtmarksskogsamfunn, spesielt i Hedmark og Oppland. I Nord-Norge vil det være viktig å dekke inn rike løvskogsmiljøer med selje, rogn, osp og bjørk særlig i Troms, men også i nordre Nordland og enkelte deler av Finnmark. (se også Bendiksen et al. 2008).
Litteratur:

Andersen, H. 1997. Vedboende sopp på Populus tremula: artssammensetning og artsrikdom i relasjon til nedbrytingsgrad og andre miljøvariabler. Cand. scient thesis, Institutt for biologi, Universitetet i Oslo.


Bendiksen, E., Brandrud, T.E. & Røsok, Ø. (red.), Framstad, E., Gaarder, G., Hofton, T.H., Jordal, J.B., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2008. Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. NINA Rapport 367.
Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Hofton, T.H., Høiland, K., & Jordal, J.B. 2006. Sopp. I: Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.), Norsk rødliste 2006 – Norwegian red list. - Artsdatabanken, Trondheim, s. 103-128.
De Jong, J., Dahlberg, A. & Stokland, J.N. 2004. Död ved i skogen. Hur mycket behövs för att bevara den biologiska mångfalden? Svensk Botanisk Tidskrift 98: 278-297.
Kauserud, H. 1995. The diversity and ecology of wood-inhabiting fungi colonizing Alnus incana. Cand. scient thesis. Department of Biology, University of Oslo.
Larsson, K.-H., Bendiksen, K. & Molia, A. 2009. The Norwegian MycologicalDatabase (NMD). Natural History Museum, University of Oslo [Presented on the web by Einar Timdal]. Retrieved from Database at: http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/
Lindgren, M. 2001. Polypore (Basidiomycetes) species richness and community structure in natural boreal forests of NW Russian Karelia and adjacent areas in Finland. Acta Botanica Fennica 170: 1-41.
Penttilä, R. 2004. The impacts of forestry on polyporous fungi in boreal forests. Dr. thesis, Department of Biological and Environmental Sciences, Faculty of Biosciences, University of Helsinki.
Renvall, P. 1995. Community structure and dynamics of wood-rotting Basidiomycetes on decomposing conifer trunks in northern Finland. Karstenia 35: 1-51.
Stokland, J.N. & Kauserud, H. 2003. Phellinus nigrolimitatus - a wood-decomposing fungus highly influenced by forestry. For. Ecol. Management 187: 333-343.

1 Med utbredelse menes her anslag for total forekomst av alle de aktuelle naturtypene.


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка