Seyfert-galakser




Дата канвертавання24.04.2016
Памер7.17 Kb.

SEYFERT-GALAKSER


Både Seyfert-galakser og kvasarer er spiralgalakser med meget lyssterke kjerner. Lysstyrken kan variere betydelig over en periode på noen måneder. Forskjellen er at kvasarene er mer massive og lyssterke enn Seyfert-galaksene. Omtrent 2% av alle spiralgalakser er Seyfert-galakser. Nedenfor er bilder av 6 Seyfert galakser tatt med Hall-teleskopet i Lowell laboratoriet.



I sentrum av disse galaksene er det trolig et supermassivt svart hull med en oppsamlingsskive tett ved. Luminositeten til Seyfert galakser er typisk 1011L der L er luminositeten til solen. Denne strålingen kommer fra det sentrale området til galaksen med en utstrekning på noen lysmåneder. I en Seyfert galakse lyser dette området like sterkt som alle stjernene i Melkeveien tilsammen. En slik lysstyrke tyder på at materie fanges opp av et svart hull med masse fra 107 til 108 solmasser. Det svarte hullet sluker omtrent en solmasse pr. år.

Strålingen vi ser kommer fra den uhyre varme innerste delen av oppsamlingsskiven. Mesteparten er kontinuerlig stråling, med bidrag i nesten hele spekteret fra radiostråling til gammastråling. Det observeres også emisjonslinjer. Disse har forskjellig karakter for ulike galakser og har gitt opphav til en klassifisering av dem som type 1 og type 2 Seyfert galakser. Type 1 har meget brede emisjonslinjer. Det indikerer at gassen som sender ut denne strålingen, har hastigheter på over 1000km/s. Emisjonslinjene til type 2 er mye smalere, og viser at gassen som sender ut denne strålingen, beveger seg mye langsommere.


Man mener nå at type 1 og type 2 Seyfert-galakser er samme typen galakser sett fra ulike vinkler, som vist på figuren

De tre øverste galaksene på bildet ovenfor er av type 1. Galaksen NGC 3786 nederst til venstre er en mellomtype, klassifisert som 1,5. Den er sett på skrå. Galaksene NGC 5728 og NGC 7674 er av type 2.




Nedenfor er to bilder av en Seyfert galakse NGC 5728, som er 125 millioner lysår fra solen. Til venstre er et bilde tatt av Allan Sandage med et teleskop i Carnegie Observatoriet, og til høyre et bilde tatt av Andrew S. Wilson med Hubble teleskopet.

Kjernen til galaksen antas å inneholde et supemassivt sort hull omgitt av en oppsamligsskive som består av en varm gass. Gassen stråler intenst i det ultrafiolette området av spekteret. I de ytre områdene er oppsamligs-skiven kaldere og derfor mørk. På bildet til høyre skyldes den mørke innsnevringen nedenfor det grønne området denne kaldere gassen.








База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка