Langtidsstudier og overvåking av flueblomst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika-området i Nærøy




старонка5/7
Дата канвертавання25.04.2016
Памер0.75 Mb.
1   2   3   4   5   6   7

Blomstring og fruktsetting


De årlige registreringene av flueblomst i fastrutene viser at arten er langliva, og at den blomstrer ofte. De siste åra har ca 70 % av individene i fastrutene blomstret, og med unntak for 2003 har det hvert år etter 1998 vært flere blomstrende enn sterile individer. Selv om det nok finnes noen sterile individer som er oversett i rutene, er det klart at godt over 50 % av individene blomstrer i et gjennomsnittlig år, og dette er høyt sammenlignet med andre orkidearter. For eksempel er det knapt 30 % av individene av orkidearten svartkurle (Nigritella niga) som årlig blomstrer på Sølendet i Røros (Moen & Øien 2003, 2009).
Innen de tre nye fastrutene for innmåling av flueblomst som ble etablert i 2009, ble det registrert 29 fertile og bare ett sterilt individ (tabell 2b). Her er nok sterile individer oversett, etter som det ikke tidligere er foretatt innmålinger i disse rutene, og det ikke ble gjort inngående leiting etter sterile individer (som er vanskelige å oppdage). Som ovenfor nevnt, er det sannsynlig at etableringen av flueblomst kom etter fjerningen av einerkrattet i 2001, og om dette er riktig er det meget interessant for forvaltningen av arten.
De 80 registrerte fertile individene i 2009 hadde en måned etter registrert blomstring 16 individer med fruktutvikling. For de seks rutene som er fulgt i mer enn 10 år ble 11 av de blomstrende individene funnet med frukt (22 %), mens 17 % av de fertile i de nyrydda områdene hadde fruktsetting. Det var svært stor variasjon mellom de 9 rutene, og påfallende at rute 6, med 20 blomstrende individer ikke hadde ett individ med fruktsetting. En viktig grunn til dette er at denne ruta har vært utsatt for spesielt sterkt beitetrykk, noe vi også direkte har observert. I det aktuelle liljekonvall-dominerte samfunnet ble det i juni intensivt beitet av storfe, og både flueblomst og konvall ble tatt. I andre ruter, for eksempel rutene 2 og 4 (i Kjeksvika) har det vært svært lite beite den aktuelle måneden, og de fleste av de blomstrende individene har levd videre og utviklet frukt. I ”dårlige” år skjer det mye visning av individer etter blomstring, noe som kan henge sammen med tørke, for mye nedbør eller andre forhold. Ut fra registreringene i alle år (der vi noterer blomstring, avbeitet blomst osv.) er det klart at mange blomstrende individer av flueblomst blir spist av husdyr, og kanskje noen av ville dyr. Sauen plukker attraktive beiteplanter, og flueblomst og andre orkideer er blant de attraktive. I gode år for fruktmodning, er det klart at denne beiteeffekten er svært viktig for å redusere antallet individer som setter frukt. I 2009 ble minst 17 av de blomstrende individene i fastrutene spist etter registrert blomstring. Imidlertid viser våre registreringer at mange individer overlever og utvikler frø (i 2009 var det 16 individer), og etter som frøproduksjonen er stor, behøver ikke denne avbeitingen å være spesielt viktig. Beitets positive betydning for å holde områdene åpne er nok langt viktigere enn de negative ved avbeiting av fertile individer.

Timian i området


Kryptimian (Thymus praecox) er en annen rødlisteart (også i kategorien ”nær truet”) i området (Kålås et al. 2006). Timian ser ut til å tåle både ryddearbeidet og sauebeitet i området, og flekken med kryptimian synes fortsatt å være stabil. Den sto i knopp 16. juni.

Noen vurderinger av utviklingen for flueblomst


Enkeltindivider av flueblomst følges nå innen ni ruter på 3 x 3 meter, der individene er merket med nummer, og de er målt inn i et koordinatsystem. Derved kan individene finnes igjen år etter år. I 2009 var antall blomstrende individer i de seks gamle innmålingsrutene (51 stykker) det høgeste vi noensinne har registrert (tabell 2). Blomstringsfrekvensen varierer en god del fra år til år, og i det dårligste året (2003) var det bare 13 blomstrende individer i de seks rutene. Tre nye ruter for innmåling ble opprettet i 2009 i tidligere einerdominert vegetasjon. Utviklingen av vegetasjonen, og ikke minst av flueblomst i disse flatene vil bli interessant.
I 2009 var det et godt blomstringsår for flueblomst, med 1188 blomstrende individer i de 13 telleområdene. En må helt tilbake til 2001 for å finne høgere tall. I alle delområdene unntatt område 2, 3, 5a og 7 har det vært en økning i antall blomstrende individ i 2009 eller de siste årene. Årsaken til at 5b har hatt en liten nedgang i tallet på blomstrende individer fra 2008 til 2009 kan være det nevnte kraftige oppslaget av busker, og/eller at kvigene oppholdt seg en del på enga tidlig på sommeren 2009. Ellers har antallet av blomstrende individer økt betraktelig de siste åra i deler av Kjeksvika (områdene 4b og 5b) der det i de siste åra har vært ryddet einerkratt og bjørk, og disse områdene er beitet av sau og storfe. Det er interessant at flueblomsten reagerer positivt på rydding og beiting, og at den positive utviklinga skjer så raskt etter rydding. I 2008 ble det registrert 461 blomstrende individ i området 4b og 5b; i 2009 var antallet 500. Tilsvarende var det færre enn 50 blomstrende eksemplarer innen dette området i åra 2002-2004.
Antallet av blomstrende individer har gått spesielt tilbake i områder som gror igjen; som i område 2, 3, 4a (liten oppgang i 2009, noe som kan skyldes rydding), 5a og 7. Over litt lengre tid har det og vært nedgang i områdene 9 og 10 (noe oppgang de aller siste åra kan for begge områdene skyldes rydding). I områdene 1, 9, 11, 12 og 13 har antallet av flueblomst holdt seg godt, til tross for manglende rydding (eller begrenset rydding, som i område 11), og markert gjengroing i deler av områdene. Imidlertid er fortsatt de viktigste flekkene med flueblomst relativt åpne i disse områdene, noe som knapt vil fortsette uten rydding og sterkere beitetrykk.


Evaluering og videre arbeid


For å få god oversikt over utviklingen av både viktige arter (i dette tilfellet først og fremst flueblomst) og naturtyper i Kjeksvika-området er det nødvendig med fagpersoner som kjenner området godt, og det er nødvendig med kontinuitet i registreringene. Derfor bør langtidsstudiene fortsette, og med årlige registreringer av flueblomst i de 9 fastrutene og i de 13 telleområdene. Evaluering av rydding, beitetrykk, tråkkpåvirkning og endringer i vegetasjonen bør og gjøres med jevne mellomrom.
Vi takker Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for støtten i 2009, og vi håper det vil være mulig å få finansiering til videre oppfølging av dette området også i åra framover.


1   2   3   4   5   6   7


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка