Langtidsstudier og overvåking av flueblomst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika-området i Nærøy




старонка4/7
Дата канвертавання25.04.2016
Памер0.75 Mb.
1   2   3   4   5   6   7

Drøfting




Vegetasjonsendringer i fastrutene


Vegetasjonsanalysene av de seks rutene med innmåling av flueblomst som er analysert i 1998/99 og 2009 viser bare små endringer (Vedlegg 1). Disse rutene ligger i rike eng- og heisamfunn som beites av husdyr, slik det også har vært gjort i tidligere tider. Ingen av rutene har busker eller trær. Forekomstene av flueblomst er ganske stabil, men har variert fra 13 blomstrende individer i det relativt dårlige blomstringsåret 2003, til 51 i 2009 (høyeste tall gjennom 12 år!)
Innen de to rutene fra 2000 (og den nye fra 2009) med tett einerkratt er det etter ryddingen våren 2001 skjedd store endringer. Busksjiktet ble borte, og feltsjiktet sterkt redusert de første åra. Dekningen av urter og gras har så økt, og med mange flere arter, bl.a. en rekke lyskrevende urter som er kommet til etter hvert, for eksempel blåklokke og storblåfjør (Campanula rotundifolia, Polygala vulgaris). Flueblomst har kommet inn i alle rutene (Tabell 2b), etter at den har vært fraværende ved analysene i 2000-2003. I den nye ruta som ble lagt ut i 2009 var det hele 16 blomstrende individer (og ett sterilt).
I bunnsjiktet har det og skjedd store endringer. Før ryddingen i 2000, var det ”skogsmosene” som dominerte, spesielt kransmosene og etasjemose (se vedlegg 2). Etter ryddingen var mosedekket helt gult/brunt, og tilsynelatende dødt; vi karakteriserte det som stø som da hadde nesten 100 % dekning Artene som utgjorde bunnsjikt/strø var nok de samme som i 2000, men vi foretok ingen analyse da det var umulig å skille dødt, redusert og levende mosemateriale. Et solid dekke av strø (i det vesentlige døde/reduserte moser) fortsatte i flere år, mens bunnsjiktet av levende moser ble vurdert å dekke lite (ca. 10 %). I 2009 dekker feltsjikt, bunnsjikt (av levende moser) og strøet omtrent like mye, alle i underkant av 50 %; mens ”åpen mark” dekket litt mindre.

De åpne engene og flueblomst


De seks faste prøveflatene representerer det store arealet av åpen engvegetasjon i området; vist med lys grønn farge på vegetasjonskartet (Nilsen 1998:16). En stor del av dette området har fortsatt å være åpent, og disse områdene har hatt de fleste forekomstene av flueblomst. Og med godt beitetrykk er deler av området holdt åpent og relativt uendret (som vist i de seks prøveflatene). Men i kantene av det åpne engarealet, og i flekker ute på engene har det kommet inn kratt og høgvokste urter og gras. Beitet klarte/klarer ikke å holde gjengroingen borte, og dette er klart hovedgrunnen til den store tilbakegangen av flueblomst i mange delområder (se nedenfor). Noe rydding av kratt og skog er utført, og dette har stort sett vært positivt for vegetasjon og flora, og bør fortsette. Men noen steder har hogst og rydding ført til sterke oppslag av busker, og disse må holdes nede ved rydding og beiting (figur 3).
Innerst i Kjeksvika har bjørkeskogen bredt seg utover og blitt mye tettere etter 1998 og flueblomst og andre lyskrevende arter har gått tilbake i mange år. De siste åra er det foretatt plukkhogst over betydelige arealer nord for gapahuken (delområde 5b), og rydding av bjørk og kratt er delvis gjort slik at det står tilbake en glissen tresetting av store trær; området har fått et preg av lund med god lystilgang til feltsjiktet. I disse områdene er det de siste åra registrert en vesentlig økning i antallet blomstrende individer av flueblomst. Vi regner med at denne raske reaksjonen på fjerning av tresjiktet henger sammen med bedre lystilgang, og at en rekke individer av flueblomst har levd der sterile mens busk- og tresjikt økte i dekning. Flueblomsten er, som mange andre orkideer, lyskrevende. Dette er velkjent og godt dokumentert; i bl.a. Dorland & Willems (2002). Vi kjenner ikke til hvor mange år flueblomst trenger fra frø til blomstrende individ, så muligens kan også denne oppblomstring skyldes nyetablering. I disse glisne skogene med gammel bjørk er det lite oppslag av kratt, og med mange store eksemplarer av flueblomst (opp til 41 cm høge). Men i ytterkanten av skogholtet (mot de åpnere engene) er det sterkt oppslag av bjørkekratt fra rotskudd (figur 3). Her har flueblomst og andre lyskrevende plantearter ingen mulighet for å vokse, og dette krattoppslaget kan være forklaringen på nedgang i antallet fra 2008 til 2009 (i område 5b, se tabell 3). Det er svært viktig at trær og busker fjernes på en måte som hindrer oppslag av busker. Da er det viktig å beholde de gamle trærne, og rydde bort de yngre, inkludert alt kratt. Beitetrykket må også økes for å holde buskene nede.
I tette einerkratt i engvegetasjon i Kjeksvika er det og foretatt mye rydding, spesielt innen delområde 4b. Prøveflatene omtalt ovenfor (analyser i vedlegg 2) representerer dette området, og de dokumenterer suksesjonen etter rydding. Ruteanalysene viser at en rekke urter kommer inn/øker i mengde etter fjerning av krattet. Dette gjelder bl.a. flueblomst. Her mener vi at det er mest sannsynlig at individene er nyetablering etter fjerning av kratt (i 2000), etter som flueblomst ikke ble registrert ved analysene i 2000-2003. Dette tyder på at arten kan etablere seg fra frø på få år! Første gang vi registrerte blomstrende individer i de rydda flatene var i 2008. Det er og klart at disse rydda flatene, som var dominert av einer, hadde svært låg beiteverdi, men at de 8 år etter rydding har blitt meget attraktive og gode beiteområder (noe vi og ser på avbeita planter i flatene). Ryddingen av kratt har vært svært vellykket også i arbeidet med å fremme flueblomst, og andre arter, som f.eks. rødlistearten marinøkkel (Botrychium lunaria). Det er store arealer med tett einerkratt i området, og det vil være et meget godt skjøtselstiltak å fjerne mer kratt. Og da vil beitedyra få bedre beiteområder, og vil kunne holde områdene åpne. Her er det nødvendig med langtidsplanlegging, idet rydding og fjerning av kratt må følges opp med sterkt beitetrykk.


Figur 3. Ved uttak av bjørk er det viktig og lå store og gamle trær få stå igjen. Det vil gi mindre oppslag av bjørk enn det som er tilfellet her.
1   2   3   4   5   6   7


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка