Langtidsstudier og overvåking av flueblomst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika-området i Nærøy




старонка2/7
Дата канвертавання25.04.2016
Памер0.75 Mb.
1   2   3   4   5   6   7

Forord

Arbeidet med oppfølgingen av flueblomstbestanden i Kjeksvika-området er gjennomført på oppdrag fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Midt-Norge ved Liv S. Nilsen og NTNU, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie ved Asbjørn Moen. Vi takker for et interessant prosjekt, og håper at det også framover vil være ønskelig med fortsatt oppfølging av denne langtidsserien.


Stjørdal og Trondheim, desember 2009

Liv S. Nilsen Asbjørn Moen


Innhold


Forord 3

Innhold 4

Bakgrunn og innledning 5

Metoder og materiale 6

Resultater 8

Vegetasjonsanalyser 8

Tellinger av flueblomst 8

Innmåling av blomstrende individer 8

Drøfting 11

Vegetasjonsendringer i fastrutene 11

De åpne engene og flueblomst 11

Blomstring og fruktsetting 12

Timian i området 13

Noen vurderinger av utviklingen for flueblomst 13

Evaluering og videre arbeid 15

Litteratur 16



Vedlegg 18


Bakgrunn og innledning


Denne rapporten er utarbeidet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som på vår søknad av 01.12.08 bevilget kr 60 000 som støtte i 2009 til langtidsstudiene. Kopi av rapporten vil bli sendt til grunneier Geir Tore Juul.
Studiene i Kjeksvika-området er et langtidsprosjekt som i årene 1998 – 2006 ble gjennomført ved Vitenskapsmuseet med A. Moen som prosjektleder, og med støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelinga og egen institusjon. Hvert år i nevnte periode ble feltregistreringene utført av Liv S. Nilsen med medarbeidere. I 2007 ble det ikke gjort feltregistreringer av fagbotaniker, men tellinger og innmålinger ble utført lokalt. I 2008 fikk vi støtte fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og prosjektet har de siste to åra vært gjennomført som et samarbeid mellom Bioforsk Midt-Norge og NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie.
Hoveddelen av feltarbeidet i 2009 ble gjennomført 15. og 16. juni av Asbjørn Moen og Liv S. Nilsen. Tidspunktet var som vanlig tilpasset det beste blomstringstidspunktet for flueblomst. Dessuten foretok A. Moen den 16. juli registrering av frøutvikling hos de blomsterende individene som var merket.
Kjeksvika-området er et populært område for friluftsliv, inkludert bading på de fine sandstrendene, og det er god tilrettelegging i form av stier, toalett og gapahuk med mer. Fra 2001 er et inngjerda område i Kjeksvika beitet med sau innleid fra Val landbruksskole, mens resten av området beites av kviger. Det var ca. 10 kviger i området da vi var der i midten av juni. Sauene skulle slippes på beite i Kjeksvika i slutten av juni. Det er i de siste åra utført et betydelig ryddearbeid, særlig i Kjeksvika, og tidligere gjengrodde (einer og bjørk) engareal er ryddet. Med mange aktiviteter og stor ferdsel, er det viktig at det er en god plan for arbeidet og at skjøtselen er i tråd med skjøtselsplanen (Nilsen 1998).

Metoder og materiale


Langtidsstudiene av flueblomst gjennomføres etter de samme metodene som brukes for lignende studier på Sølendet naturreservat i Røros (for eksempel Moen 1990). Dette gjelder først og fremst tre metoder:
1. Oppfølging av faste prøveflater med vegetasjonsanalyser hvert år eller sjeldnere. Her brukes standard opplegg med ruteanalyser (se for eksempel Nilsen & Moen 2009), og i denne undersøkelsen brukes en standard 9-gradig skala for dekning (forekomst). Det ble i 1998 og 1999 i Hesthagan og Kjeksvika lagt ut til sammen seks prøveruter på 3 x 3 meter for vegetasjonsanalyser (og disse rutene er også brukt til årlig innmåling av individer av flueblomst). Vedlegg 1 viser analysene fra 1998/99 og 2009. Innen et område i Kjeksvika med tett einerkratt, som ble ryddet i 2001, ble det lagt ut to prøveflater som ble analysert i 2000, og disse er fulgt med årlige analyser i 2001-2003, og i 2009. Dessuten ble det i 2009 lagt ut ei ny flate nr. 9; se vedlegg 2.
2. Telling av blomstrende individer i faste områder (omrd.1-13 i figur 1). Disse tellingene av blomstrende individer må gjennomføres mens flueblomst er på topp i blomstring. Dette har vi tilstrebet, og vi har hatt god hjelp av lokale samarbeidspartnere som har varslet om utviklingen. Tellingene er gjennomført årlig fra 1988 til 2009; i perioden 10.6.- 25.6. Det er viktig at tellingene utføres av person(er) som kjenner arten og områdene godt. I alle årene 1998-2009, med unntak av 2007, har L.S. Nilsen ledet feltarbeidet med tellingene. I 2007 ble arbeidet utført av lokale personer, og det synes klart at langt fra alle blomstrende individer kan ha blitt med i tellingene. Dette indikeres av svært låge tall og spesielt ved å sammenligne forholdet mellom antallet blomstrende individer i hele området og i fastrutene. I 2007 utgjorde antallet av merkede, fertile individer (se pkt. 3) mer enn 20 % av det totale antall telte individer (tabell 1). For de øvrige 10 årene har forholdet vært mellom 2,7 og 7,4 %; for 2008 og 2009 utgjorde de innmålte individene 4,7 og 4,6 % av totalantallet.
3. Merking og innmåling av individer innen faste prøveflater (3x3 m) er årlig gjort fra 1998/1999, og baseres på koordinater i fastrutene, plastpinner med nummer som plasseres ved individet og årlig oppfølging ved topp blomstring (innmålingene skjer samtidig med tellingene beskrevet i pkt. 2). Ved innmålingene oppsøkes individer som er koordinatfestet, og det er forholdsvis greit å se de fertile individene innen ruter på 9 m2. Året etterpå ligger det en kontroll i å finne rester av fjorårsstengel. Ut fra dette stoler vi også på registreringen av blomstrende individer i fastrutene for 2007. Når det gjelder sterile individer, er registreringene ufullstendige og noe heterogene. Fram til 2001 ble det ikke gjort anstrengelser for å finne sterile individer; bare fertile ble registrert og merket. I 1998 er det derfor ikke registrert sterile individer, mens 1999 har 3 (dvs. sterile individer som blomstret året før). Også tallene etter 2001 er usikre, etter som det er vanskelig å oppdage alle nye sterile individer i rutene på 3x3 m. De fleste av de sterile individene som er med i registreringene er tidligere blomstrende individer. De siste åra (unntatt 2007) er det lagt mer arbeid i å få med sterile individer, men alle individer er helt klart ikke med. Derfor må antallet sterile individer ikke brukes ukritisk. Og for 2007 ble det ikke registrert noen sterile individer, noe som helt klart ikke er reelt. Verdiene for 2007 i tabellen er kommet fram ved å telle opp de individene som var tilstede i år(a) før 2007 og etter 2007, og som ikke blomstret i 2007. Dette gjelder da 16 nummer (Tabell 2).
I 2009 ble det også foretatt registreringer av fruktsetting ved å oppsøke alle merkede og blomstrende individer en måned (16.7.09) etter blomstringen.



Figur 1. Kart som viser delområdene 1-13 for telling av flueblomst i Kjeksvika, Hesthagan og Aunholmen.


Tabell 1. Andelen av telte flueblomst som er registrert i innmålingsrutene.



År

% av total antallet flueblomst som er i tellerutene

1999

3,3

2000

3,3

2001

3,4

2002

4,1

2003

2,7

2004

3,5

2005

6,1

2006

7,4

2007

21,6

2008

4,7

2009

4,6



1   2   3   4   5   6   7


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка