Kartlegging av storsopper I norge




старонка1/6
Дата канвертавання18.04.2016
Памер375.25 Kb.
  1   2   3   4   5   6
KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetenes naturhistoriske museer

og

Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag


http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging

_____________________________________________________________________________________





  • Mykologiske undersøkelser ved Konnuliåsen, Rollag kommune, Buskerud fylke –


Rapport fra befaring 10.10. 2006 og et sammendrag om storsopper (utenom pore- og barksopper) i Trillemarka-Rollagsfjell
av

Even W. Hanssen og Tom Hellik Hofton
Rapport 1 - 2006

Figur 1. Utsikt mot nordøst fra åsen sør-sørvest for Konnulisetrene, øverst i kjerneområdet. En ser Myklevatnet sentralt i den vide dalgangen, med vidstrakte omkringliggende furuskoger. I bakgrunnen midt i bildet Slettefjell, og lengst bak til venstre skimtes Norefjell.
Foto: Tom H. Hofton
0. SAMMENDRAG
Foreliggende rapport presenterer mykologiske undersøkelser i 2006 av storsopp (unntatt pore- og barksopp) i Konnuliåsen i Rollag kommune, innenfor ”storområdet” Trillemarka-Rollagsfjell, Buskerud fylke. Det er funnet tre nye rødlistearter for ”storområdet”, de kalkkrevende slørsoppene besk slørsopp og blå slimslørsopp (begge DC på rødliste), samt barksoppen Pseudomerulius aureus (rødliste R). Det er nå til sammen funnet seks arter av rødlista mykorrhizasopper i Konnuliåsen, ingen av dem er funnet ellers i ”storområdet”. Totalt er det kjent 33 arter i Konnuliåsen som ikke er funnet ellers i ”storområdet”. Flere av disse artene er kalkkrevende arter som har mykorrhiza med skogstrær. De foreliggende data understreker at Konnuliåsen med sitt innslag av kalkgranskog er helt spesiell innen Trillemarka-Rollagsfjell, og også spesiell i en større regional sammenheng.
Det er videre gjort en oppdatering av oversikten over storsopp (dvs. hovedsakelig jordboende sopp, og unntatt pore- og barksopp) i hele ”storområdet”. Det er funnet 29 nye slike arter. Artslista inneholder nå 374 arter (593 hvis vi regner med pore- og barksopper), hvorav 22 arter er rødlistet. ”Storområdet” preges av en høy diversitet av mykorrhizasopper knyttet til gran, furu og bjørk. Dette er en indikasjon på stabile forhold i mark- og jordbunnsskikt.
INNHOLD


1. INNLEDNING 4

2. UNDERSØKELSEN 4

3. LOKALITETENE/OMRÅDEBESKRIVELSE 5

4. OM FUNGAEN I TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL 6

5. FUNN AV SJELDNE ARTER (RØDLISTA OG ANDRE) 7

6. NATURVERDIER I KONNULIÅSEN 9

7. SAMLET VURDERING AV FUNGAEN I STOROMRÅDET 10

8. FULLSTENDIG ARTSLISTE 10

9. LITTERATUR 18

ISBN 82-


1. INNLEDNING

Området ved Konnuliåsen i Rollag kommune viser seg å være spesielt i Numedal, bl.a. på grunn av forekomster av kalkførende bergarter (Hofton 2005). Det ble gjort enkelte fine funn av markboende sopper i området i 2005, uten at det var noen særlig god sesong. Da 2006 har vært en bedre soppsesong ble det bestemt å gjøre en ny inventering av dette området. Området ligger innenfor det såkalte ”Storområdet” i Trillemarka- Rollagsfjell som er foreslått fredet som naturreservat (Bendiksen 2004).


For en fullstendig oversikt over sopp i ”storområdet” er det i denne rapporten gjort en oppdatering av eksisterende artsliste over storsopper utenom gruppene poresopper (Polyporaceae s.l.) og barksopper (Corticiaceae s.l.). Dette er viktig fordi det er gjort relativt lite undersøkelser av disse gruppene i ”storområdet”. Det må tydelig understrekes at denne rapporten i all hovedsak omhandler storsopper utenom de to nevnte gruppen pore- og barksopper.

2. UNDERSØKELSEN

Området ble befart av Even W. Hanssen og Tom Hellik Hofton den 10.10.2006 i totalt 8 timer hvorav 6 timer ble brukt i Konnuliåsen. Det ble gått ei rute fra Nedalen via Åsetsetra til Låkåset og derfra sørover til Konnuliåsen. Nordskråningen av åsen ble befart og videre sørøstover. Åssiden med de tre Konnulisetrene ble ganske grundig undersøkt. Det ble lagt vekt på en grundig inventering av fruktlegemer av markboende sopp. Setervollene ble undersøkt spesielt med henblikk på beitemarkssopp. Lett kjennelige arter ble bestemt i felt, mer kritiske arter ble innsamlet for grundigere bestemmelse. Som bestemmelseslitteratur er først og fremst benyttet Hansen & Knudsen red. (1992, 1997, 2000), Breitenbach & Kränzlin (1992-2005), Nylén 2001, Ryman & Holmåsen (1986) og Brandrud & al. (1989-98).


Posisjonen for en del arter, særlig sjeldne, rødlista og arter som skulle belegges, ble plottet inn med gps. En del innsamlede arter har blitt tørket og levert som belegg til Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.
Undersøkelsen ble gjort noe seint i sesongen og kunne nok med fordel ha vært utført noe tidligere. En del av fruktlegmene var preget av lett frost og av å ha stått lenge. Det var derfor ikke noe optimalt inventeringstidspunkt.

3. LOKALITETENE/OMRÅDEBESKRIVELSE

Området er boreal barskog i høydelaget rundt 600-700 moh. En beskrivelse finnes hos Hofton (2005) s. 21-25, så det henvises til den publikasjonen for nærmere detaljer. Som det der er angitt finnes det kalkrike metasedimenter i området. Dette kunne tydelig observeres på setervollen på den nordre Konnulisetra, hvor det er marmor i dagen. Flere steder i åssida kunne en se bergvegger med marmor og tendenser til karstdannelse. Den kalkholdige berggrunnen gir et godt grunnlag for basekrevende arter i området. Blant annet ble den kalkkrevende bregna murburkne Asplenium ruta-muraria og den likeledes kalkkrevende erteplanta rundbelg Anthyllis vulneraria ssp. vulneraria funnet. Fløyelsmarikåpe og sandarve ble også funnet, slik at det ble fire nye karplanter for storområdet.



Figur 2. Flere steder i lia går langstrakte marmorbergvegger, stedvis med tendenser til karstformasjoner.

Foto: Tom H. Hofton.


Figur 3. Marmorberg i tilknytning til setervollen. Murburkne vokser som en ser på dette berget, sammen med flere andre kalkkrevende karplanter.
Foto: Tom H. Hofton


  1   2   3   4   5   6


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка