Generelt om sopp




Дата канвертавання25.04.2016
Памер53.59 Kb.




SOPP I FERDIGPLEN:
Klaus Høiland, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
GENERELT OM SOPP
Sopp fins nær sagt overalt; som sporer i luft, som mycel i bakken, i ved, all slags annet plantemateriale, husdyrgjødsel, døde så vel som levende dyr, støv, matrester osv. Vi kan ikke unngå å komme i kontakt med sopp hver eneste dag, ja, til enhver tid på døgnet.
I naturen har soppene en viktig rolle som nedbrytere av døde planter og dyr. Slike sopper har et såkalt saprotroft levevis. Det er disse soppene som bringer næringa tilbake til jorda igjen. Det økologiske kretsløpet hadde vært umulig uten sopp. Dessuten kommer sopper som lever som parasitter – snyltere på planter og dyr – eller mutualister – samarbeider med planter og dyr til felles beste.
Sopper i plener har i alt vesentlig et saprotroft levevis og ernærer seg hovedsakelig av dødt gras. Noen få arter kan i tillegg være svakt parasittiske ved at de først angriper graset, svekker det og så lever av det døde graset. Av andre ting disse plensoppene kan leve av er husdyrgjødsel som tilføres plenen eller stubber og vedrester som måtte være i den opprinnelige jorda.
Det man ser av soppen er egentlig soppens formeringsorgan, fruktlegemet. Her produseres sporer ved en kjønnet prosess. Selve mycelet, soppens underjordiske organ, det som tar opp næring, ser vi lite til. Ved å grave kan vi se mycelet som hvite, tynne, rikt forgreina tråder. Både fruktlegeme og mycel er bygd opp av trådtynne celler, såkalte hyfer.

HVOR KOMMER SOPPENE FRA?
Grovt sett kan sopp i ferdigplen komme gjennom fem innfallsveger:


  1. Sporer fra luft.

  2. Mycel eller sporer i selve ferdigplenen.

  3. Mycel eller sporer i den opprinnelige jorda under plenen.

  4. Mycel eller sporer i husdyrgjødsel.

  5. Mycel i stubber og vedbiter i den opprinnelige jorda.


Sporer fra luft (L): I luft fins all slags soppsporer. Flertallet av disse sporene tilhører muggsoppene, som er en fellesbetegnelse på sopper som raskt koloniserer organisk materiale, men som ikke er noen systematisk gruppe. Sporene produseres ukjønnet i store mengder, ofte bare noen døgn til timer etter at sporene har spirt. Her finner muggsopper i alle slags farger, i tillegg til svertesopper. Muggsopper er problematiske innendørs på matvarer og treverk, men betyr ingenting i plen (sjøl om de er til stede her også).
Men det fins også sporer av andre sopptyper i lufta. Viktigst for oss er de soppene som danner fruktlegemer på hvilke sporene produseres ved en kjønnet prosess. Men om disse soppene utvikler seg til fruktlegemer avhenger av hvor raskt de dannes etter at sporene har landet og begynt å spire. Vi må også huske på at det trengs to sporer av ulik paringstype for å få til et levedyktig mycel. Så sannsynligheten for at fruktlegemene kan oppstå fra luftbårne sporer avhenger både av hvor raskt fruktlegemer kan dannes og om det lander to sporer av ulik paringstype tilstrekkelig nær hverandre. Derfor er det mindre sannsynlig at soppene i ferdigplen kommer fra sporer i luft, sjøl om det slett ikke kan utelukkes.
Mycel eller sporer i selve ferdigplenen (F): Sopp fins som sagt overalt, og materialet i en ferdigplen er et godt miljø for sopp som lever i gras. Fruktlegemer kan dannes fra mycel i ferdigplenen eller fra sporer, dersom det forekommer to sporer av ulik paringstype tilstrekkelig nær hverandre. Siden soppene har hatt kort tid til å etablere seg, kan vi bare forvente å få fruktlegemer av arter med rask livssyklus, nokså likt de soppene som kommer med sporer fra luft. Med andre ord ser vi noenlunde de samme soppartene, enten de kommer med luftbårne sporer eller allerede har vært i ferdigplenen. Oftest er det sopper med små, men tallrike fruktlegemer.
Mycel eller sporer i den opprinnelige jorda under plenen (O): Her kan vi forvente et atskillig større artstilfang. Det hele vil komme an på hvor mye av den opprinnelige jorda som er igjen og hvilke sopper som fins der. Bearbeidingen av jorda betyr også mye, likeens om det blir påført kompost. Blir det lite gjort, kan de opprinnelige soppene godt slå seg opp gjennom ferdigplenen. Vi kan derfor få dannet fruktlegemer av arter som trenger lengre tid på utvikling av disse. I verste fall kan hele hekseringer overleve. En heksering er et fenomen som oppstår når mycel spirer radiært utover og der det dannes fruktlegemer når mycelet har nådd en viss alder, dvs. en viss avstand fra sentrum. Det oppstår derved en ring av fruktlegemer rundt sentrum, og etter hvert som mycelet gror utover, vokser ringen i diameter. Visse hekseringsopper er svakt parasittiske og dreper graset der fruktlegemene dannes. Da ser vi hekseringen som er sirkel med nesten bar, blottlagt jord. Er den opprinnelige jorda godt bearbeidet og harvet opp, må vi regne med at hekseringene er ødelagt, iallfall midlertidig. Mycelet til disse hekseringsoppene er imidlertid ikke ødelagt og kan danne nye hekseringer, men det er på sikt.


Skjematisk tegning av en heksering.

Skjematisk tegning av en heksering

Mycel eller sporer i husdyrgjødsel (G):

En del sopper følger med husdyrgjødsel som eventuelt brukes til å bearbeide jorda. Her fins en del spesialiserte arter. Mange av dem kan ha store og iøynefallende fruktlegemer, men til gjengjeld kan de være gode matsopper.


Mycel i stubber og vedbiter i den opprinnelige jorda (V):

Har det vokst trær på den opprinnelige plenen, og det sitter igjen rester av stubber, vil fruktlegemer av vedboende sopper kunne bryte opp, og tilsynelatende se ut som om de vokser i ferdigplenen. Har stubbene lange røtter, kan soppene også skyte ut fra dem og da dekke store areal. Dersom det ligger vedbiter i den opprinnelige jorda, kan vedboende sopper også skyte opp fra disse. I tillegg kommer bark som brukes som jordforbedrer i hager og rabatter.



HVILKE SOPPER?
Tabellen under gir en oversikt over de mest aktuelle artene som kan opptre i ferdigplen. Jeg gjør oppmerksom på at tabellen framkommer på bakgrunn av antatte sopper, dvs. arter hvis økologi og annet levesett kan forventes å vokse i ferdigplen. Det fins ingen vitenskapelige undersøkelser over temaet i Norge, og så vidt vites heller ikke i Norden for øvrig. Artene i halvfet er arter jeg sjøl ofte ser i plen. Da snakker jeg om vanlige plener, jeg har ingen erfaring med ferdigplen, men vil forvente at de samme soppene vil gjøre seg gjeldende der.



ART, DE VANLIGSTE I HALVFET

OPPTREDEN

 

GIFTIGHET

Marasmius oreades (nelliksopp)







O







Spiselig, litt giftig som rå

Clitocybe dealbata (lumsk traktsopp)







O







Giftig

Armillaria spp. (honningsopper)













V

Giftig

Agaricus spp. (sjampinjonger)







O

G




Spiselig, untatt giftsj.

Agaricus xanthoderma (giftsjampinjong)







O

G




Litt giftig

Macrolepiota rhacodes (rødnende parasollsopp)







O

G




Spiselig

Agrocybe dura (hvit åkersopp)

L

F

O

G




Ufarlig

Agrocybe praecox (våråkersopp)

L

F

O

G




Ufarlig

Conocybe spp. (kjeglesopper)

L

F

O

G




Ukjent

Coprinus comatus (matblekksopp)







O

G




Spiselig

Coprinus atramentarius (grå blekksopp)

L

F

O

G

V

Giftig

Coprinus micaceus (glimmerblekksopp)

L

F

O

G

V

Giftig

Coprinus plicatilis (hjulblekksopp)

L

F

O

G




Ukjent

Panaeolus foenisecii (slåttesopp)

L

F

O

G




Ufarlig

Panaeolus sphinctrinus (vanlig flekkskivesopp)

L

F

O

G




Ukjent

Panaeolus semiovatus (gjødselringsopp)










G




Ukjent

Pholiota mutabilis (stubbeskjellsopp)













V

Spiselig

Pholiota squarrosa (raspskjellsopp)













V

Ufarlig

Pholiota spumosa (stiskjellsopp)







O




V

Ufarlig

Psilocybe semilanceata (spiss fleinsopp)

L

F

O







Giftig (hallusinogen)

Galerina spp. (klokkehatter)

L

F

O




V

Ukjent, én giftig art

Galerina marginata (flatklokkehatt)













V

Giftig

Paxillus involutus (pluggsopp)







O




V

Giftig

Det knytter seg størst interesse til de giftige artene. Heldigvis er det ingen dødelig giftige blant plensoppene, men noen er dessverre ganske giftige. De omtales nedafor:


Nelliksopp Marasmius oreades

Danner hekseringer og vil vel helst opptre dersom det fins rester av mycel i den opprinnelige jorda. Selve hekseringen kan da være ødelagt av oppharving, slik at fruktlegemene ikke nødvendigvis står i ring lenger. Nelliksopp er egentlig regnet som spiselig og god, men rå og særlig eldre fruktlegemer kan utskille blåsyre. Fortæring av rå fruktlegemer har derfor forårsaket ubehag.



Lumsk traktsopp Clitocybe dealbata

Økologisk minner denne om nelliksopp, og kan danne store hekseringer. Den inneholder nervegiften muskarin og har forårsaket kraftige forgiftninger. Dødsfall er ikke registrert hos mennesker i Norge, men derimot hos hunder som i vanvare har spist soppene. Soppen kan heldigvis ikke forventes i ferdigplen, men det er likevel på sin plass å advare mot den. Den er nemlig ikke uvanlig i eldre plener.



Honningsopp Armillaria spp.

Flere liknende arter. Angriper trær som de først parasitterer, deretter lever de av døde vedrestene. Fruktlegemene vokser ofte i tette knipper. Hatten er honninggul med små, mørke skjellprikker, stilken har hvit ring. Opptrer ofte i plen på gamle stubber eller røtter (og da synes fruktlegemene tilsynelatende å komme opp av jorda). Gamle soppbøker regner den som spiselig. Soppen har imidlertid medført mange lettere, men ubehagelige forgiftinger, og den er definitivt giftig som rå!


Giftsjampinjong Agaricus xanthoderma

Mindre giftig enn sitt rykte. Skilles fra andre sjampinjonger ved at hatt og stilk blir øyeblikkelig gul etter skraping, og at gulfargen forsvinner etter noen få minutter. Hos spiselige sjampinjonger som gulner, vedvarer gulfargen. Disse gulner dessuten noe langsommere ved berøring. Giftsjampinjong er svært vanlig i plener i Oslos parker. I ferdigplen vil den vel helst opptre dersom den opprinnelige jorda inneholder mycel eller sporer.



Grå blekksopp Coprinus atramentarius

Tilhører blekksoppene som karakteriseres ved at fruktlegemene etter hvert henflyter i en blekkaktig masse farget svart av sporene. (En myte forteller at Koranen først ble skrevet i blekk fra blekksopp.) Grå blekksopp er svært vanlig i plener og kan komme fra de forskjelligste kilder. Vanlig er imidlertid stubber, vedrester og møkk i den opprinnelige jorda. Fruktlegemene kan dannes i store knipper og klynger, og når de ”blekker” seg, gir de et uestetisk inntrykk (se bildet under). Soppen inneholder coprin, et stoff som gir antabusliknende effekt inntatt sammen med alkohol. Da grå blekksopp hos barn også har gitt samme symptom, beviselig uten alkohol, regner vi den som giftig uansett. Dette gjelder også slektningen glimmerblekksopp Coprinus micaceus, men ikke den velsmakende matblekksopp Coprinus comatus, som er en meget fjern slektning av de omtalte.





Slåttesopp Panaeolus foenesecii

Denne ufarlige soppen inkluderes fordi den er så vanlig på ferdigplen, og plener for øvrig. Sannsynligvis Norges vanligste plensopp. Hatten er karakteristisk halvkuleformet, brun til oker-beige som tørr og mørkebrun til nesten grå som fuktig. Når den tørker opp, tørker den fra sentrum og utover slik at hattkanten blir markert mørkere. Skivene er gråsvarte til mørkt grå. Stilken er tynn og påfallende høy i forhold til hatten. Slåttesopp vokser på nær sagt all slags plen, ofte i store mengder. Vanligvis står fruktlegemene i små grupper, eller de opptrer spredt utover plenen. Soppen er beviselig ufarlig fordi det er rapportert om mange barn som har spist den under lek på plener, men ingen er blitt syke. (Den anbefales likevel ikke som matsopp!)




Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata

I visse kretser, Norges mest berømte sopp! For folk med plen, inkludert ferdigplen, er det vel heller den soppen man frykter mest. Ikke fordi den tilhører de giftigste, men fordi den inneholder psilocybin og psilocin med hallusinogen effekt, noe likt LSD. Soppen er karakteristisk ved sin spisspuklete hatt med en liten papill på toppen. Fargen er grå-oker til gulhvit avhengig av alder og fuktighet. Soppen kan av og til opptre i mengder i visse plener, oftest plener som er godt gjødslet, men også mellom gras i mer ugjødslete plener og enger. På beitemark kan den være veldig vanlig. Jeg vet ikke om den vil opptre i ferdigplen, men jeg antar det, og det er derfor grunn til å advare. Det beste botemiddelet er grasklipper. Soppene har vanligvis bare én sesong, og de kommer sjelden tilbake etter klipping. Forgiftinger hos barn og dyr som i vanvare har fått i seg soppen er ikke rapportert.



Flatklokkehatt Galerina marginata

Denne brune soppen med ring vokser på stubber, vedrester og bark. Den kan derfor opptre på stubber og vedbiter i den opprinnelige jorda. Den kan også vokse på bark som brukes til jordforbedring. Soppen er giftig, inneholder amatoksiner lik hvit og grønn fluesopp, men heldigvis i mindre mengder. Symptomene minner om forgifting med de to sist nevnte soppene. Først kraftig reaksjon fra fordøyelseskanalen, diaré og oppkast, dernest tilsynelatende bedring og til slutt symptomer på lever- og nyreskade. Dødsfall på grunn av flatklokkehatt har ikke forekommet hos oss. Det er imidlertid grunn til å advare mot denne soppen, som er den giftigste av soppene som vanlig kan opptre i plen, park og hager. I ferdigplen er den helt avhengig av vedaktig substrat i den opprinnelige jorda.



Vanlig pluggsopp Paxillus involutus

Soppen er stor, brun, kjøttfull og har traktformet hatt med nedløpende skiver. Den lever egentlig som mutualist på røtter av trær som bjørk, furu, gran osv., der den inngår i et samarbeid som kalles ektotrof mykorrhiza (som ikke skal utdypes her). Soppen kan ofte vokse langt fra trerøttene, og den kan derfor opptre i plen der det fins levende røtter i den opprinnelige jorda. Gamle soppbøker angir den som spiselig, men ikke god. Nyere erfaring med soppen viser derimot at den er giftig, og har forårsaket alvorlige tilstander som kan minne om allergisk sjokk. I land utafor Norden er det rapportert dødsfall.




KONKLUSJON
Kunnskapen om sopp i ferdigplen er mangelfull, både hvilke arter, hvor de kommer fra, og om de representerer et større problem utenom det ”kosmetiske” og ”estetiske”. Sannsynligvis er det ikke noe stort problem. Men etter hvert som ferdigplen kommer til å bli mer og mer benyttet, vil det være interessant å få vite mer om soppene og belyse nevnte hull i kunnskap. En registrering av sopp i ferdigplen er derfor ønskelig. Dette må utføres av en mykolog med tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle soppene.


1Arbuskulær mykorrhiza med to arbuskler, vesikkel og spore. (Sterkt forstørret!)



2.
LITT OM ARBUSKULÆR MYKORRHIZA
Røtter til de fleste (alle?) gras har såkalt arbuskulær mykorrhiza (AM), tildligere kalt vesikulær-arbuskulær mykoorhiza (VAM). Dette er karakterisert ved blærer (vesikler) og greinete strukturer (arbuskler) inne i rotcellene. De forholdsvis store, ukjønnete sporene produseres i enden av hyfer. Kjønnete sporer kjennes ikke, ei heller fruktlegemer. Soppene tilhører ei meget gammel gruppe som oppsto allerede i ordovicium, ca. 480 millioner år siden. Hattsoppene er mye yngre geologisk sett.
Arbuskulær mykorrhiza er viktig fordi den hjelper plantene med å ta opp mineralnæring – først og fremst fosfat – og vann fra jorda. Til gjengjeld får soppene karbon, vesentlig glukose, gjennom plantenes fotosyntese. Vi får altså et mutualistisk samspill til nytte for både sopp og plante. Gjødsling av plen, særlig med fosfat, gjør at plantene får mindre bruk for mykorrhiza. Dette er noen som bør overveies når det gjelder hvor mye gjødsel plenen skal påføres.


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка