Faktaark for verneevaluering på artgruppenivå 2009 Forfatter: Klepsland, J. T. Artsgruppe




Дата канвертавання26.04.2016
Памер65.07 Kb.
Faktaark for verneevaluering på artgruppenivå 2009
Forfatter: Klepsland, J.T.
Artsgruppe: Lav (Gammel edelløvskog)
Arter: 26 rødlistete arter med preferanse for gamle edelløvtrær i gammel edelløvskog: Arthonia byssacea, Arthonia cinereopruinosa; Kastanjelundlav Bacidia biatorina; Bacidia laurocerasi; Rosa lundlav Bacidia rosella; Klosterlav Biatoridium monasteriense; Skjørnål Calicium abietinum; Breinål Calicium adspersum; Caloplaca lucifuga; Cliostomum corrugatum; Knappglye Collema conglomeratum; Almeglye Collema fragrans; Askeglye Collema leptaleum; Gyalecta derivata; Bleik kraterlav Gyalecta flotowii; Gyalecta truncigena; Almelav Gyalecta ulmi; Opegrapha vermicellifera; Pachyphiale carneola; Pyrenula nitida; Blådoggnål Sclerophora farinacea; Bleikdoggnål Sclerophora pallida; Pokalnål Sphinctrina turbinata; Thelopsis flaveola; Thelopsis rubella; Blomsterstry Usnea florida.
Kategorier: CR, EN, VU, NT, DD (kategorier for enkeltarter: se Timdal et al. 2006).
Habitat: De 25 utvalgte artene har et funnmønster som indikerer preferanse for gammel edelløvskog. Noen av artene har likevel en bredere økologi og er derfor også funnet innen flere andre naturtyper (jf. DN-håndbok 13). De fleste av de behandlete artene er imidlertid sterkt tilknyttet gamle trær, og i mange tilfeller den stabile og strukturrike stammebarken. Blomsterstry opptrer imidlertid primært på greiner i trekronen av gamle trær. Mange av de aktuelle artene er trolig også avhengig av et noenlunde stabilt lokal- og mikroklima, der skogstruktur og skogalder er av stor betydning. I tillegg er flere av artene avhengig av eller begunstiget av ganske god lystilgang og nøytralt til baserikt substrat (såkalt rikbark). Mange arter unngår rennende vann, og opptrer i nedbørrike strøk bare på undersiden av overhengende deler av stammer m.v. på trærne.
Naturtyper: DN (2007): Hovedforekomster i F02 gammel edelløvskog. Noen av de utvalgte artene går også inn i andre naturtyper som F01 rik edelløvskog, F13 rik blandingsskog i lavlandet, F07 gammel løvskog og på gamle rikbarkstrær i kulturlandskapet (innen naturtypene: D12, D13, D05, D17, D18).

NiN: G24 Fastmarksskogsmark er den mest aktuelle typen. Artene er f.ø. i langt større grad knyttet til strukturelementer (livsmedier) enn marktyper.
Beskrivelse:
Utbredelse: Samlet sett følger artene vesentlig utbredelsen til edelløvtrær i Norge. Mange av de 26 artene viser imidlertid klar preferanse for visse klimatiske regioner; slik som kontinentale, sommervarme steder (nedre østlandet); og oseaniske, vintermilde steder (kyst- og fjordområdene på vestlandet). Artsdiversiteten avtar nordover, noe som rimer med avtagende treslagsdiversitet og lavere dekningsgrad av edelløvskog. Artene er også klumpvis fordelt i forhold til mengden gammel edelløvskog og gamle edelløvtrær i landskapet (d.v.s. positiv korrelasjon mellom forekomst av gammel edelløvskog og individtetthet og artsdiversitet av de aktuelle artene). Historisk tetthet av gamle trær kan også ha stor betydning. Flere av artene viser også klar preferanse for enkelte treslag, slik at noen kan betegnes som typiske eikespesialister, mens andre primært er tilknyttet alm, ask, bøk eller spisslønn. På sørøstlandet er særlig eik et viktig treslag (men også alm, ask, bøk og spisslønn), mens på sørvestlandet er alm og ask viktigere. Hassel er også et viktig substrat for enkelte av artene på vestlandet. Lenger nord er det primært alm som utgjør substrat for de behandlete artene. Lind er sjelden substrat for de aktuelle artene.
Påvirkning: De aktuelle artene blir påvirket av de samme faktorene som påvirker de aktuelle naturtypene. Særlig negativ betydning har skogbruket hatt (se f.eks Timdal et al. 2009, Sverdrup-Thygeson et al. 2009). Herunder regulær hogst med uttak av gamle og middelaldrende edelløvtrær, hogst med påfølgende treslagsskifte, og fjerning av gamle edelløvtrær i kulturlandskapet. Dette har gitt mangel på egnet substrat og medført habitatfragmentering. Etter gjennomhogst eller plukkhogst blir skogen også ofte tettere en lang periode før det igjen etableres naturskogsstruktur, og dette virker negativt på mange lyskrevende arter. En del arter har også vist tilbakegang grunnet luftforurensing, både av langtransportert og lokalt opphav. I kulturlandskapet utgjør opphørt hevd i form av lauving/styving og mangel på rydding omkring tidligere frittstående trær en trussel mot enkelte av artene. På vestlandet utgjør høyt beitertrykk (av fremfor alt hjort) en viss trussel fordi rekrutteringen av alm reduseres og eldre trær skades og dør etter barkgnaging. Lokalt er alme- og askesyke med på å forsterke problemene for mange arter.
Info fra baser: Funndata er hentet ut i fra Artsdatabanken sitt Artskart (2009) (se vedlagte prikk-kart). Kartet gir et rimelig bilde av utbredelsesmønsteret til artsgruppen. En rekke nyere funn er imidlertid enda ikke publisert og fremkommer ikke på kartet. Enkelte prikker ligger utenfor utbredelsen til edelløvtrær, noe som vesentlig skyldes to forhold: 1) enkelte arter (som almelav) opptrer også i habitattyper uten edelløv (eksempelvis kalkrike berg); 2) noe av materialet som er publisert på nettet er åpenbart feilbestemt (eksempelvis Cliostomum corrugatum i Bodø).
Kunnskapsst.: Kunnskapen om utbredelsen av de aktuelle artene er relativt god: I det minste gjelder det regioner som indre Oslofjord, kysten av Agder-Telemark, og deler av Vestlandet. Mange av artene har temmelig snever substratøkologi, noe som gjør dem relativt enkle å inventere. Egnete habitat lar seg derfor lett identifisere i felt og forekomst/ ikke forekomst kan forholdsvis lett sannsynliggjøres etter befaring når man kjenner artenes økologiske krav. Noen av artene er imidlertid små og vanskelig å observere dersom forekomsten er sparsom, og i tillegg har bare et fåtall personer i Norge ekspertise til å kjenne disse igjen.
Verneform: Vi har ikke statistikk på fordeling av artsfunn innenfor verneområder på ulike verneformer. Det er likevel nærliggende å tro at naturreservat er den dominerende verneformen for artsfunnene. Prikk-kartet antyder likevel at en del ligger innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder. Her skal man være oppmerksom på at datagrunnlaget ikke er silt for unøyaktige stedsangivelser, og funn i nærheten av store verneområder kan derfor lett gi feilaktige punktforekomster innenfor verneareal.
Vernedekning: Av totalt 1310 funn av de 26 rødlisteartene er 189 funn (14,4%) og 21 arter (80%) angitt å ha vært gjort i verneområder. Dekningsgraden i forhold til kjente forekomster må derfor kunne sies å være lav Dekningsgraden på de ulike artene innen gruppen varierer imidlertid mye. 5 av de 26 artene har 25% eller mer av kjente funn innenfor verneområder (Bacidia biatorina; Bacidia rosella; Calicium abietinum; Caloplaca lucifuga; Thelopsis flaveola), mens 5 andre arter (Arthonia byssacea, Cliostomum corrugatum, Collema conglomeratum, Collema fragrans og Collema leptaleum) ikke er kjent fra verneområder overhodet. Alle de fem sistnevnte er også rødlistet i høyeste truethetskategori (CR). En viss grad av tilfeldighet spiller nok inn m.h.t. variasjonen i dekningsgrad for enkeltarter, ettersom alle disse ti har svært få kjente funn, og tidligere verneplaner for edelløvskog i liten eller ingen grad har hatt fokus på de aktuelle artene. Ut i fra prikk-kartet ser det ut til at vernedekningen lokalt er noe bedre i deler av Telemark, Vestfold og Oslofjorden enn ellers i landet. Her er imidlertid også konsentrasjonen og diversiteten av truete arter innen behandlet gruppe størst, og en tilsvarende høy vernedekning er derfor nødvendig. Noen viktige forekomster er vernet i Larvik og Drangedal, som samtidig er et kjerneområde for gammel eik i Norge. Også i Asker og Kristiansand er er noen få viktige lokaliteter vernet. For kyst- og fjordområdene på Vestlandet og i Trøndelag later dekningen å være spesielt dårlig. En del lokaliteter med gammel alm er likevel fanget opp i Romsdalen og på Nordmøre. Flere av de aktuelle artene er imidlertid kun kjent fra vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane.

Sammenstilling: Habitatutbredelse1: 1=sjelden/sporadisk, 2=mindre vanlig, 3=vanlig utbredt, 4=meget vanlig - utbredt

Påvirkning: 1=sterkt påvirket, 2=sterkt til middels, 3=middels, 4=middels til lite

Artens forekomst: 1=sjelden/sporadisk, 2=mindre vanlig, 3=vanlig utbredt, 4=meget vanlig - utbredt

Vernedekning (relativ i forhold til utbredelse): 0=svært liten eller ingen inndekning, 1=1-5 % av sannsynlig antall forekomster med høy verdi er vernet, 2= 5-20 % er vernet, 3= >20 % er vernet av kjente forekomster med høy verdi

Udekket vernebehov: 1=stort, 2=middels stort, 3=lavt




FYLKE

Øs

Os/Ak

He

Op

Bu

Ve

Te

Aa

Va

Ro

Ho

Sf

Mr

St

Nt

No

Tr

Fi

TOT

Habitatutbredelse

2

2

1

1

2

3

2

3

3

2

3

2

2

1

1

1







2-3

Påvirkning habitat

2

2

2

2

2

2

2

1

1

1

2

2

1

2

2

2







2

Artenes forekomst

1

2

1

1

2

1

2

1

1

1

1

1

1

1

1

1







1

Vernedekning

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1







1

Udekket vernebehov

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1







1


Konklusjon: Kunnskapen om enkeltartenes utbredelse på grov skala er trolig rimelig god, men mange forekomster er fremdeles ikke oppdaget eller gjort kjent gjennom artsdatabanken eller andre offentlige databaser. Kunnskapen er mindre god m.h.t. hvilken verneform artsforekomstene innenfor verneareal er omfattet av, og dermed om hvorvidt verneformen er relevant eller effektiv i forhold til de aktuelle artene (skogreservat versus f.eks. dyrelivsfredning eller geologisk reservat). Datagrunnlaget har en del feil og mangler som også vanskeliggjør en sikker konklusjon, men vernedekningen for artsgruppen later til å være lav i alle relevante fylker. Ettersom de aktuelle artene i liten grad er viet oppmerksomhet i tidligere verneplaner, har trolig presisjonen i forhold til inndekking av disse artene også vært dårlig. Mange av de aktuelle artene har svært få funn, og for slike arter bør man tilstrebe en høy vernedekning (helst over 80%), i allefall for arter som er primært tilknyttet habitat egnet for vern. Det samme gjelder f.ø. mange av artene i høye rødlistekategorier (VU, EN, CR). Sør-østlandet (særlig nedre Telemark, Vestfold og lengst sørøst i Buskerud), kyst- og fjordstrøk i Rogaland og Hordaland, samt enkelte fjordstrøk lenger nord (spesielt Sognefjorden) peker seg ut hvor behovet for økt vern er særlig stort.
Litteratur:

Gaarder, G., Holtan, D. & Jordal, J. B. 2001. Kartlegging av naturtyper – fylkestilpassede faktaark for Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr 2001:02. 62 s.


Timdal, E., Bratli, H., Haugan, R., Holien, H. & Tønsberg, T. 2006. Lav Lichens. pp. 129-140 I: Kålås. J. A., Viken, Å og Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste 2006. - 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway.
Artskart 2009. Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/
Sverdrup-Thygeson, A., Brandrud, T.E., Bratli, H. & Ødegaard, F. 2009. Handlingsplan for hule eiker. Høringsutkast november 2009. Direktoratet for Naturforvaltning.

Figur 1. Viser fordelingen av lokaliteter med prioriterte arter innenfor (røde prikker) og utenfor (gule prikker) verneområder.

1 Med habitatutbredelse menes her anslag for total forekomst av alle de aktuelle naturtypene.


База данных защищена авторским правом ©shkola.of.by 2016
звярнуцца да адміністрацыі

    Галоўная старонка